Aldersrelatert makuladegenerasjon - AMD

‍

Makula er det medisinske navnet på skarpsynsområdet av netthinnen, som er synshinnen bak i øyet. Netthinnen kler innsiden av øyet som en tapet. Synscellene i netthinnen er følsomme for lys. I makula er det flest tapper, som er synscellene som gir skarpsyn og fargesyn. Den gjør at du kan se ting rett foran deg i fine detaljer. Makuladegenerasjon betyr at denne delen er svekket, noe som vil påvirke skarpsynet ditt.     

Makuladegenerasjon utvikler seg i to former.

Den vanligste formen er tørr makuladegenerasjon, som vanligvis utvikles gradvis. En stor del av personer over 70 år har dette, mange med liten eller ingen synspåvirkning. Oftest forverres synet langsomt, over år.

Den andre typen er våt makuladegenerasjon, hvor små, unormale blodkar vokser under netthinnen. Disse lekker væske og gir lett blødning, og gir raskere synstap, i noen tilfeller i løpet av uker/måneder. Ubehandlet kan det dannes arr i makula og betydelig synstap som ikke kan bedres.

Tørr makuladegenerasjon kan slå over til den våte typen.​

Symptomer ved makuladegenerasjon

Makuladegenerasjon deles ofte inn i tidlig-, mellom-, sent- og avansert stadium. Personer i tidlig- eller mellomstadium har ofte ingen eller milde symptomer, mens personer i avansert stadium kan ha ganske alvorlig synstap.

Makuladegenerasjon gir ofte først vansker med å lese, gjenkjenne ansikter og se fine detaljer. Det tar lenger tid for øyet å veksle mellom lys/mørke. 

Etterhvert vil ting midt i synsfeltet se sløret eller forvrengt ut. Til slutt kan området i midten av synsfeltet bli mørkt, slik at du ikke kan være i stand til å se ting som er rett foran deg.

.

Behandling ved makuladegenerasjon

Behandling i ulike former er rettet mot våt makuladegenerasjon. Tørr makuladegenerasjon kan ikke behandles, men utvikling kan i en viss grad forebygges. .

Forebygging ved tørr makuladegenerasjon

Aldersrelatert makuladegenerasjon er som navnet sier en prosess som har med aldring av netthinnen. Aldringsprosessen kan i en viss grad påvirkes med endringer i  livsstil. Mange av livstilsrådene legen vil anbefale, ligner på rådene pasienter med diabetes 2 eller hjerte- og karpasienter får.

De viktigste livsstilsendringene er:

Stumpe røyken 

 Et sunt kosthold som inneholder frukt og grønnsaker. 

 Hold deg i fysisk god form. 

 Beskytte mot UV-stråling med solbriller. 

‍

Kosttilskudd ved AMD

·       Mange pasienter har hørt om spesielle kosttilskudd som forebygging av AMD. Det foreligger gode studier har vist at å ta vitamin- og mineraltilskudd i høye doser kan redusere risiko for utvikling fra mellomstadium til alvorlig makuladegenerasjon.  Etter 5 års behandling reduseres risiko med 25 % (fra knapt 3% sjanse til ca 2%).  Dette krever en helt spesiell sammensetning av vitaminer/mineraler (vitamin C 500 mg, vitamin E 400 U, beta-karoten 15 mg, zinkoksyd 80 mg, kobberoksyd 2 mg, zeaxanthin 2 mg og lutein 10 mg). Pasientene må selv vurdere om de vil bruke og kjøpe tablettene som gir slikt tilskudd. Selv om denne sammensetningen er undersøkt i studier, er det viktig å være klar over at doseringen er svært mye høyere er normal dose i kosten og vanlige vitamintilskudd, og effekten er beskjeden.

Ved tidlig stadium har behandlingen ingen forebyggende effekt. Norge er det ikke vanlig praksis å anbefale dette som generell forebygging, blant annet basert på Cochrane Database (evaluerer all medisinsk behandling; gikk gjennom dokumentasjon i 2017).

Dersom en ønsker å bruke kosttilskudd forebyggende, må en selv sjekke dose som gir riktig mengde i forhold til det som er dokumentert, siden mange produsenter tross dette oppgir dosering 1 tablett daglig.

Aktuelle kosttilskudd er bl.a. Preservision (2 tabletter daglig), Opthamin 20 (4 tabletter daglig), Retisan (6 tabletter daglig), Synvital (10 tabletter daglig).

Preservision kan selges via apotek dersom det er skrevet resept og søknad om godkjenningsfritak som reseptpliktig legemiddel. Bergen Øyelegesenter prioriterer ikke merarbeidet dette medfører, da pasienten selv kan bestille preparatet på nett, eller benytte et av de andre tilgjengelige kosttilskuddene som finnes på markedet i Norge.

‍

Behandling for våt makuladegenerasjon

‍

Den mest effektive behandlingen er en form for medisin som settes direkte inn i øynene. Injeksjonene settes av en øyespesialist eller spesialsykepleier.  Legemiddelene som injiseres hemmer dannelsen av små blodkar og kalles VEGF-hemmere. Injeksjonsbehandling i øyet virker skremmende for mange, men oppleves av de fleste som smertefri, rask og enkel. Før en starter med injeksjoner får en grundig informasjon om hele forløpet på forhånd.

Velger du denne behandlingen vil du vanligvis få injeksjonsbehandling hver måned i begynnelsen, deretter en mer tilpasset behandling ut fra behandlingsrespons og legens vurdering ved kontroll. Ofte må behandlingen fortsettes på ubestemt tid, men i mange tilfeller med forlenget intervall mellom injeksjoner, opptil 3 mnd.

Injeksjonsbehandling kan gi bivirkninger. De mest vanlige er små overflateblødninger etter stikket eller små sår i hornhinnen. Blødninger på ”hviten” kan se alvorlig ut, men er helt ufarlig og forsvinner av seg selv etter dager/uker. Små sår gror i løpet av en dag eller to, i noen tilfeller behandles med salve og bandasje for å hjelpe til med tilhelingen. I noen tilfeller kommer det med små luiftbobler inn i øyet. Dette er også ufarlig og forsvinner i løpet av noen dager. Sjeldne bivirkninger kan være skade på linsen med senere utvikling av grå stær. Den mest alvorlige bivirkningen er infeksjon i øyet. Frekvensen av slik infeksjon er ca 1:5000. Infeksjonen viser seg vanligvis noen dager etter behandlingen, med økende rødhet, smerte og tåkesyn på øyet. Dette må behandles med akutt innleggelse i øyeavdeling.

Det finnes også en form for laserbehandling som kan ha effekt ved noen typer våt AMD, enten alene eller som tilleggsbehandling til injeksjonsbehandling. Øyespesialisten vurderer dette i hvert enkelt tilfelle.

Hva er prognosen ved makuladegenerasjon?

Har du tørr makuladegenerasjon av lett grad vil forverringen av synet utvikle seg svært langsomt for de fleste. Kun 1 av 100 vil få markant dårligere syn på fem år. Ved forverring vil synsfeltet i midten svekkes.

Har du våt makuladegenerasjon er det viktig at du får behandling. Synet ditt kan raskt forverre seg uten. Behandlingen kan forhindre at sykdommen forverres, eller stoppe den opp helt. Mange opplever også at tilstanden bedrer seg.

Selv de med langtkommet makuladegenerasjon ser ofte godt nok til å klare seg selv.

Å leve med makuladegenerasjon

Det finnes noen råd som kan gjøre det lettere å leve med makuladegenerasjon i sent stadium:

• Lære deg å bruke ytterkantene av synsfeltet mer. Sidesynet rammes nemlig ikke.
• Prøv sterkere belysning i hjemmet ditt.
• Bruk forstørrelsesglass når du leser.
• Det finnes programvare du kan laste ned på PC som gjør teksten større eller     som kan lese opp teksten for deg.

Pasienter med AMD kan ved behov henvises til Hjelpemiddelsentralen, synspedagog, samt søke medlemskap i Blindeforbundet.

‍

‍