Øyeforandringer ved diabetes

Diabetes retinopati

Diabetes retinopati er en hyppig årsak til ervervet synstap og blindhet i yrkesaktiv alder i Norge. Utviklingen av retinopati er sterkt knyttet til varigheten av diabetes. Fordi type II diabetes (med sin relative insulinmangel) ikke diagnostiseres umiddelbart, er dette samtidig årsaken til at 20 % av pasientene allerede på diagnosetidspunktet kan ha retinopati. Inntil 5 % kan også ha utviklet proliferativ retinopati før de har fått diabetesdiagnosen. Etter 20 års kjent varighet av type II diabetes har mer enn 60 % av pasientene utviklet retinopati.

Synstruende retinopati sees vanligvis ikke hos type I pasienter i de første 5 årene etter diagnosen eller før puberteten. Etter 20 års varighet har nesten alle type I pasienter retinopati.

Behandling er effektiv hvis den igangsettes tidlig. Regelmessig øyekontroll er viktig for å kunne avgjøre når behandling må startes fordi dette kan være helt uavhengig av symptomer. Det er derfor viktig med god informasjon om diabetiske øyekomplikasjoner tidligst mulig etter diabetesdiagnosen.

Har blodsukkeret over tid vært vanskelig å kontrollere, kan en ikke-behandlingskrevende retinopati utvikle seg videre.

Ved diabetesretinopati er det først veggen i de små blodkarene (kapillærene) som skades. Første tegn til synlig skade er ofte små utposninger på blodkarene (mikroaneurismer).  Disse er synlige ved øyeundersøkelse/fotografering av netthinnen. Skade på blodkarveggen kan også føre til små blødninger, eller blodårene kan bli tette. Etter hvert kan blodkarene lekke væske, slik at det blir hevelse i netthinnen. Dersom dette skjer i skarpsynsområdet (makula), kan synet reduseres.

Over lang tid kan mange av blodårene i netthinnen skades og gå tett, slik at store områder får dårlig blodtilførsel. Da kan det dannes nye, lettblødende kar i netthinnen. Disse blodkarene er unormale på flere måter, og har ingen nytteverdi. Tvert i mot kan ukontrollert vekst av nye blodkar kan gi store blødninger og etter hvert dannelse av arrvev. Dette kan ubehandlet gi redusert synsevne, og er svært alvorlig.

Både økende alder og blodsukkersvingninger i seg selv kan gi synssymptomer. Det er normalt, også for personer med diabetes, å få ufarlige synsplager eller symptomer fra øynene. Endret brillebehov gjennom livet er normalt.

Forebygging av øyesykdom

Et stabilt og så normalt blodsukker som mulig over tid er den beste forebyggingen av komplikasjoner. Også blodtrykket spiller inn, og forebyggende blodtrykksbehandling ser ut til å ha positiv effekt på å dempe utviklingen av diabetisk retinopati. Ubehandlet vil diabetisk retinopati føre til blindhet. Derfor er det viktig at alle med diabetes går til regelmessige kontroller hos øyelege.

Regelmessig kontroll

Risiko for å utvikle øyekomplikasjoner øker med antall år du har diabetes. Røyking, blodtrykk og proteiner i urinen kan også virke negativt inn på øynenes tilstand. Du kan ha forandringer i øyenbunnen uten at du har symptomer, og det gjør regelmessig kontroll ekstra viktig. Disse forandringene krever ikke nødvendigvis behandling, men jo tidligere forandringene diagnostiseres, desto enklere er det for øyelegen å følge utviklingen og behandle deg deretter.

Behandling

Ved dannelse av nye blodårer i netthinnen:

Laserbehandling er vanligst. Denne behandlingen forhindrer at nydanningen utvikler seg videre. Laser er godt dokumentert som god behandling av øyebunnsforandringer på grunn av diabetes, og det kan redusere risikoen for blindhet vesentlig.

‍

Behandling med vekstfaktorhemmere (anti-VEGF), enten som eneste behandling, eller vanligst som tillegg til laser. Vekstfaktorhemmere gis som injeksjon direkte i øyet ("intravitrealt"). Injeksjonene settes av en øyespesialist eller spesialsykepleier.  Injeksjonsbehandling i øyet virker skremmende for mange, men oppleves av de fleste som smertefri, rask og enkel. Før en starter med injeksjoner får en grundig informasjon om hele forløpet på forhånd.

Ved denne behandlingen vil du vanligvis få injeksjonsbehandling hver måned i begynnelsen, deretter en mer tilpasset behandling ut fra behandlingsrespons og legens vurdering ved kontroll. Injeksjonsbehandling kan gi bivirkninger. De mest vanlige er små overflateblødninger etter stikket eller små sår i hornhinnen. Blødninger på ”hviten” kan se alvorlig ut, men er helt ufarlig og forsvinner av seg selv etter dager/uker. Små sår gror i løpet av en dag eller to, i noen tilfeller behandles med salve og bandasje for å hjelpe til med tilhelingen. I noen tilfeller kommer det med små luftbobler inn i øyet. Dette er også ufarlig og forsvinner i løpet av noen dager. Sjeldne bivirkninger kan være skade på linsen med senere utvikling av grå stær. Den mest alvorlige bivirkningen er infeksjon i øyet. Frekvensen av slik infeksjon er ca 1:5000. Infeksjonen viser seg vanligvis noen dager etter behandlingen, med økende rødhet, smerte og tåkesyn på øyet. Dette må behandles med akutt innleggelse i øyeavdeling.

Ved hevelse i skarpsynsområdet (makulaødem):

De senere årene vil mange pasienter få behandling med vekstfaktorhemmere (se over) eller andre medikamenter som injiseres i øyet.

Laserbehandling var tidligere eneste behandling, men er fortsatt aktuell særlig ved lekkasje som ikke sitter sentralt i skarpsynsområdet.

Ved Bergen Øyelegesenter har vi også en ny og mer moderne laser som er mer skånsom enn tradisjonelle lasere (laseren gir ikke arr i netthinnen).  Såkalt mikropulslaser kan i noen tilfeller gi effekt på makulaødem, enten som eneste behandling, eller kombinert med medikamenter.

‍

Ved blødninger i glasslegemet eller netthinneløsning:

Dette er alvorlige komplikasjoner til diabetes som forekommer relativt sjelden dersom en går regelmessig til kontroll og behandling. Blødninger i glasslegemet kan fjernes med operasjon. Netthinneløsning kan også opereres.

‍

‍